Skulpturer og sagn i Klaipėda: skattejakt i gamlebyen

Klaipėda gjemmer ikke historiene sine bare på museer. De står på gatehjørner, sitter på takene og klatrer opp av elva: en bronsemus som ikke er høyere enn skoen din, en drage som slanger seg nedover en vegg, et spøkelse med lykt ved den gamle vollgraven. Folk her gnir på dem, hvisker til dem og legger igjen knapper til dem. Denne turen knytter sammen seksten av dem i en rundtur som starter og slutter ved Bohema – litt byvandring, litt skattejakt og helt gratis.

Ruten

Rundturen går nordover fra hotellet til elva Danė, følger elva forbi Meridianas, svinger tilbake gjennom de trange gatene i gamlebyen og ender ved vollgraven. Trykk på et nummer for å se en skulptur på kartet; tidene gjelder gange fra Bohema.

Sjekklisten din for skattejakten

Kryss av hver skulptur når du finner den – framdriften lagres i denne nettleseren, så du kan gå tilbake til lista på mobilen underveis.

• Neringa – kjempekvinnen fra kuriske sagn, som holder to seilskuter. Hun er en snakkende skulptur: skann koden hennes.
• Villmannen – en løvkranset skikkelse fra våpenskjoldet til den gamle forstaden Friedrichsvorstadt.
• Muse – en teatermaske som ser mot himmelen, tilegnet skuespilleren og regissøren Bronius Gražys.
• Dragen – 3,5 meter stål som glir nedover en vegg i Vežėjų-gata. Finn fotavtrykket den drikker av.
• Gamlebyposten – en postkasse for ønsker og ideer til byen. Skriv ett og legg det i.
• Skorsteinsfeieren – se opp på taket, finn så den store knappen hans på veggen og gni på den for å få lykke.
• Pengekrukka – mynter fra mange land som velter ut ved døra til byens første sparebank.
• Meridianas – den tremastede skuta som ble Klaipėdas symbol.
• Den lille havfrue – gni på slangen i hendene hennes og tell litas-myntene på halen.
• Fiskeren – løftet høyt opp på en bølge på Danė-plassen siden 1971. Han snakker også.
• Gamlebykatten – en granittkatt med gentlemansansikt under en eik. Han har rømt to ganger.
• Pianobølgen – en havbølge som blir til et piano, jazzfestivalens gave til byen.
• Den magiske musa – i knehøyde på et gatehjørne. Hvisk et godt ønske inn i det store øret dens.
• Tårnet – fire vegger, fire epoker og en tidsdrage på taket. Gå hele veien rundt.
• Ännchen von Tharau – den barbente jenta på fontenen på Teaterplassen, byens mest elskede statue.
• Det svarte spøkelset – stiger opp av vannet ved svingbrua med en lykt i hånden. Skann koden og hør advarselen hans.

Ännchen von Tharau: statuen som kom tilbake

I 1636 skrev dikteren Simon Dach, født i Klaipėda, en kjærlighetssang til bryllupet til Anna Neander, prestedatteren fra Tharau. Satt til musikk ble «Ännchen von Tharau» en av de mest kjente tyske folkesangene. I 1912 samlet byen inn penger til en fontene til ære for ham på Teaterplassen, med en bronsefigur av Ännchen på toppen.

Den 23. mars 1939 talte Hitler til folkemengden fra balkongen på teatret bak fontenen. Omtrent på den tiden ble statuen fjernet, og under krigen forsvant den for godt – ifølge en populær historie ble den tatt bort fordi Ännchen sto med ryggen til Führeren. Femti år senere samlet en forening stiftet i Mainz inn penger til en kopi, og Berlin-billedhuggeren Harald Haacke gjenskapte figuren etter gamle fotografier. Den nye Ännchen kom tilbake på plassen sin den 18. november 1989.

Det svarte spøkelset fra 1595

En kveld i 1595, forteller de gamle krønikene, møtte en borgvakt ved navn Hans von Heide en skikkelse i en lang svart kappe på brua over vollgraven. Den fremmede spurte om borgen manglet noe. Da vakten svarte nei, advarte skikkelsen om at byen snart ville gå tom for korn og ved – og forsvant i tåka mens murene skalv.

Siden 2010 har spøkelset vært tilbake: en 2,4 meter høy bronseskulptur av Svajūnas Jurkus og Sergejus Plotnikovas som klatrer opp av vannet ved siden av svingbrua. Kom i skumringen. Selve jernbrua er fra 1800-tallet og dreies fortsatt for hånd – to personer svinger den for å slippe båter inn i den gamle borghavna, og ifølge turistkontoret er den den eneste mekanismen i sitt slag i Litauen.

Fem måter å ønske seg noe på i Klaipėda

• Den magiske musa: bøy deg ned og hvisk inn i det altfor store øret – kunstnerne laget store ører så den hører bedre. Den oppfyller bare gode ønsker. Les ringen rundt den: «Gjør tankene dine til ord – ordene blir til mirakler.»
• Skorsteinsfeierens knapp: å møte en feier har alltid betydd lykke. Gni på den store knappen på veggen under ham og ønsk deg noe i det stille – noen legger igjen en knapp selv.
• Den lille havfrue: ifølge billedhuggeren går ønsket ditt i oppfyllelse hvis du gnir på slangen som har snodd seg rundt hendene hennes.
• Gamlebyposten: skriv ned ønsket ditt og legg det i postkassen.
• Kjærlighetens tre: ved siden av havfruen står et smijernstre der bladene er hengelåser som par har etterlatt seg. Ta med din egen.

Skulpturer som snakker

Åtte av byens skulpturer har en QR-kode som spiller av en kort historie på litauisk, engelsk eller tysk: Ännchen von Tharau, Det svarte spøkelset, Fiskeren, Den lille havfrue, Neringa, Kysset, filosofen Vydūnas og gutten «Klaipėdietis». Fem av dem ligger langs denne ruten – du trenger bare en telefon med mobildata.

Bonus: nord for elva

Har du fortsatt krefter igjen, kan du gå over Biržos-brua til Mažvydo alėja. Benkene her har små skulpturer: bronsegutten Klaipėdietis som lener seg mot byvåpenet, et sjakkbord, en valp ved navn Marsas som du kan klø bak øret, en solurbenk som viser at sola står høyest kl. 13:41, og «Livets mikrobrikke» – finn den lille brikken, berør den tre ganger og hvisk «Jeg vil være lykkelig». Litt lenger fram lener en bronsedetektiv seg mot et gjerde: gni på politiskiltet på jakkeslaget hans for å holde lommetyvene unna. Og Skulpturparken på den gamle bykirkegården har 116 verk av 67 litauiske kunstnere – gratis og alltid åpen.

Tips til skattejakten

• Gå i kveldslyset, og avslutt med Det svarte spøkelset i skumringen.
• Med barn: la dem holde telefonen og krysse av på lista – musa, dragen og havfruen er favorittene.
• Se både ned og opp: musa sitter i knehøyde, skorsteinsfeieren på et tak.
• Skulpturer er av og til på reise: nå og da er en av dem borte til reparasjon – katten har allerede «rømt» to ganger.

Ofte stilte spørsmål

Hvor er ønskemusa i Klaipėda?

I knehøyde på hjørnet der gatene Kepėjų, Kurpių og Mėsininkų møtes i gamlebyen – omtrent 8 minutters gange fra Bohema. Den er bare rundt 17 cm høy, så se godt etter.

Hva er sagnet om Det svarte spøkelset?

Ifølge sagnet møtte en borgvakt ved navn Hans von Heide en svartkledd skikkelse på brua over vollgraven i 1595. Den advarte om at byen ville gå tom for korn og ved, og forsvant så. Bronsespøkelset har stått ved svingbrua siden 2010.

Er statuen av Ännchen von Tharau originalen?

Nei. Originalen fra 1912 forsvant under andre verdenskrig. Dagens figur er en kopi som Berlin-billedhuggeren Harald Haacke laget etter gamle fotografier, og den ble avduket 18. november 1989.

Hvor lang tid tar skulpturturen?

Rundturen fra hotellet er omtrent 4,2 km, rundt en times gange. Med bilder, ønsker og en kaffe bør du beregne to til to og en halv time.

Trenger jeg billetter?

Nei. Alle skulpturene i gatene er gratis og tilgjengelige når som helst. Det er bare museene underveis som tar inngangspenger.

Hva er de snakkende skulpturene i Klaipėda?

Skulpturer med en QR-kode som spiller av en kort historie om dem på litauisk, engelsk eller tysk. Det finnes åtte i byen, blant annet Ännchen von Tharau, Det svarte spøkelset, Fiskeren og Den lille havfrue.

Les mer

• Oppdag gamlebyen i Klaipėda: en vandrerute
• Museene i Klaipėda: en praktisk guide
• Moro for hele familien i Klaipėda

Start fra Bohema

Den første skulpturen på ruten ligger fem minutters gange fra døra vår, og hele rundturen ender tilbake ved hotellet – praktisk hvis du vil sette fra deg handleposene eller hente en jakke til kvelden. Bohema er selv et kunsthotell, med ni romtyper som hver har sin egen karakter.

Kilder: KlaipėdON – skulpturruten, KlaipėdON – snakkende skulpturer, KlaipėdON – svingbrua, Krašto gidas – fylkesbiblioteket i Klaipėda, Offisielt kart over skulpturene i Klaipėda, Wikipedia: Simon-Dach-Brunnen. Foto: Turaids (CC BY-SA 4.0), postkort fra 1916 (fri for opphavsrett), Wikimedia Commons.